mandag 1. september 2014

Ny uke










Også var det 1. september og første høstmåneden. Bildene har jo ikke noe med høsten og gjøre, de er fra Thassos som du kanskje skjønte. Vi var i fjellene et par kvelder og spiste veldig godt lam. En inmari koselig tur var det.

Så hvordan startet jeg september måned. Jo jeg lå inni stua på gulvet og pyska meg opp til å løpe. Hadde overhodet ikke lyst. Sånn er det, går det for lang tid siden sist eller jeg har skulka en løpedag så er det bare så vanskelig å komme seg ut. Men ut kom jeg, og det gikk jo riktig så bra. Var lett i dag og 8.3 km gikk unna med ny pers og greier. Deilig følelse når man løper og ikke holder på å dø av slitenhet. Rart det der. Noen ganger kan jeg være helt utslitt av 5 km mens andre ganger så går 8.3 helt greit. En fin start på treningsuka var det iallfall 

lørdag 30. august 2014

Lørdag








Så var vi alle 4 i hus igjen og det er deilig. I kveld blir det sofakos med lasange og TV. Ingrid og jeg har vært på pompdelux party i dag, og de har jo som alltid mye fint de så da ble det litt nytt på Ingrid. Like greit at hun er med for nå har hun bestemte meninger om hva hun vil ha og ikke ha, så da kan hun iallfall ikke nekte å ha på seg noe når hun får bestemme selv. 

Siden Håkon har kommet hjem blir det også litt bilder, han har vist litt problemer med å holde kameraet stille han også så noen av bildene er litt uklare. Jeg har på meg bukser fra Kappahl som er helt nye, t-skjorte fra Kappahl, skjerf Becksöndergaard, jakke Ellos og de svarte sandalene som jeg bruker så mye jeg kan om dagen fra Bianco. 

fredag 29. august 2014

Luksusfredag


I dag har jeg latt alle burdene (burde både vasket vinduer og trent) seile sin egen sjø og bare kost meg. Jeg har nemlig vært på svabergene og solt meg. Man må jo bare gjøre slikt når det er fredag, jeg har fri og ungene er på skolen. Og dere kan tro jeg koste meg, helt alene var jeg. Hadde med god matpakke og bok og nøt stillheten. Var helt blikk på vannet. Badet gjorde jeg også. Rett og slett en perfekt fredag. Og sikkert siste stranddag for i år. 
Denne sommeren har vi jo vært så bortskjemte med strandvær og jeg føler at jeg virkelig har fått brukt sommeren for alt det er verdt. 

Om bare en halvtime kommer Håkon hjem fra USA og vi gleder oss alle 3, skal bli fint å få sistemann i familien på plass hos oss. 



torsdag 28. august 2014

Dagens outfit




Har fått meg ny fotograf jeg, Håkon er jo bortreist så Ingrid har tatt bilder av meg. Slett ikke verst selv om de er litt uskarpe og jeg måtte beskjære noe veldig. Men kamera mitt er jo tungt så jeg skjønner jo at det er vanskelig å holde det i ro.

Veska er fra Marc Jacobs, skoa fra Bianco, bluse Signal (kjøpt i København) og jeans fra Lindex. 



onsdag 27. august 2014

Fremgang


Jeg er i løpemodus om dagen, beina er høyere over bakken og jeg kjenner beina gå av seg selv. Jeg kjenner at musklene blir brukt, helt fra leggen og opp til rompa og det er så deilig. Jeg er rett og slett ganske så stolt over hva jeg har fått til. Det har tatt tid, jeg startet å løpe mai 2013 men jeg har bitt tenna sammen og stått på. I går fikk jeg også melding på Run Keeper om at jeg hadde løpt over 500 km, det er faktisk hjemmefra og til København det. Og dette er bare utetreningene mine, på vinteren trener jeg jo inne. 

Så hvor langt har jeg kommet? Første tur da jeg hadde bestemt meg at dette skulle jeg klare var tiden på 46.46 minutter - nå er den 36.49 på 5 km altså så løper jeg 2 minutter raskere pr km. Og det er faktisk ganske mye det skal jeg si deg. Altså jeg vet at jeg ikke løper fort, 36.49 er jo ikke akkurat noen rakett-tid men for meg er det faktisk superfort og jeg er strålende fornøyd. 

Aldri, aldri sammenlign deg med noen andre. Se på din fremgang, ikke hvor mye andre løper eller hvor fort de løper. Ha fokus på deg selv, det er for deg du løper, ikke for de andre. 

mandag 25. august 2014

Ny uke


Mandag og ny uke på gang. Har hatt en inmari fin dag jeg. Har så morsomme kollegaer så jeg har ledd så mye på jobb i dag, å le på jobben er superviktig. Også har jeg barnevakt, ungene sover borte så jeg får litt tid alene og det er alltid deilig siden jeg er hjemmealene mamma i 1 uke. 

Antrekket er fra lørdag. Sandaler fra Bianco som er akkurat passe høye, tunica fra Kappahl og bukser fra Lindex. Litt pynta men fremdeles hverdagstøy. 




søndag 24. august 2014

Søndagskos





Jeg og ungene har vært på åpen bondegård i dag, og det var ingen vanlig bondegård men Thorsø herregård som ligger 10 min unna i bil. Det var så fint der og jeg kunne gjerne vært inni husene og titta også. 
Koselig med sånne ting, man treffer alltid noen kjente, kjøper litt honning og sånn. Ungene kaster melkespann, hopper i sekk og rir på ponni og hilser på dyra også drar man hjem igjen. 

Håkon er forresten ikke i Grand Canyon som jeg skrev, men Rockey Mountains. Samma kan det væra egentlig. Fjell er fjell og det viktigste er tross alt hva han har med seg hjem i kofferten til meg. Hvis du leser dette Håkon så kunne jeg egentlig tenkt meg litt ny sminke jeg, og ja jeg vet at du ikke har peiling på sminke så få hjelp av de som jobber de. Si du vil ha noe nytt og kult. 

Nå skal jeg steke opp kjøttkaker jeg. Som den flinke planleggende husmora jeg er - da har jeg liksom ferdig middag noen dager da vet dere. 



lørdag 23. august 2014

Bursdagslørdag





I dag har det vært den store bursdagsdagen for Ingrid, startet kl 12 og deretter var det ny bursdag kl 15 så kl 17.30 var hun ferdig etter 5 timer med fest og moro. 
Jeg og Jacob har vært på tur i dag. Han ville være med meg å løpe, for å si det sånn han løp ikke så langt men det ble da en fin gåtur. Sjelden vi gjør sånt så det var inmari koselig etter jeg klarte å legge vekk tanken om at jeg egentlig skulle trene. For trening ble det ingenting av. Men noen ganger er det jo også fint å bare gå seg en tur også. 



fredag 22. august 2014

God fredag


Og så var det helg, den var etterlengtet. Hatt fri i dag og planen var en lang joggetur men det har altså bøttet ned regn i dag så det gikk ikke. Får håpe på en litt bedre dag i morgen. Håkon har dratt til Denver USA i dag og blir borte en uke. Er jobbtur men han og en kollega har dratt et par dager før for å gå fjelltur i Grand Canyon, det har han gledet seg veldig til og jeg håper han får en fin tur. 

Planen var å kose seg med ungene i dag men akkurat nå er jeg inmari sur på de. Jeg hadde nemlig lagd deilig hjemmelaget kyllingsuppe, oppskriften finner du her. Jeg fikk den hos en venninne og den smakte himmelsk så laget den her hjemme da vet du. Men mine kresne unger likte det jo ikke og nå har jeg tvunget de til å spise opp så nå sitter de her og sutrer ved siden av meg, ååååå så godt humør jeg blir av det. Hater å lage mat til unger som ikke vil spise. Er faktisk ikke så lett og finne på nytt, sunt og spennende til de ungene og jeg gjør så godt jeg kan. Og denne gangen trodde jeg faktisk at de skulle like det for smaken er veldig barnevennlig, tok til og med og sløyfet løken og hadde bare epler og kylling men det var jo ikke bra nok det heller. 

Men har du ikke superkresne unger eller har bare lyst til å lage noe lettvindt og veldig godt så er det et bra tips. Det hele er gjort på 15 min så jeg anbefaler denne suppa altså, for den er supergod og mettende. 

torsdag 21. august 2014

Altså kan man bli mer glad da.

Øy, hør her`a: Jeg begynte jo å jogge pga deg, trodde jo ikke jeg greide det pga en del for mye kilo osv. Jeg hadde bare jogget litt forsiktig på tredemølle, sånn at jeg greide kanskje fem minutter sammenhengende. Men så så jeg jo at du løp ute, og det har jeg hatt så skrekk for, pga redd for hån og latter fra forbipasserende. Så jeg bare gjorde det rett og slett, men jeg syntes ikke at det ble noe særlig fremgang. Jeg fant liksom ikke ut av dette med pust og pauser og takt eller noe. I begynnelsen av sommeren så bestemte jeg meg for at jeg skulle greie 5km jogg, uten gåpauser i løpet av sommeren. Sååååå, brått skjedde det som du beskrev en gang her, jeg kom til det stedet hvor jeg pleide å ta gåpauser, og så var jeg ikke så veldig sliten, så jeg forsatte forbi neste stoppested også, og brått hadde jeg løpt 2,5 km i strekk, og den følelsen var så syk. Og for å gjøre resten av historen kort, på neste tur løp jeg 3 km i strekk, og på neste der igjen satt jeg femkilometeren. Jeg begynte nesten å grine når jeg slepet meg inn i stua og peset fram at Jaaaaa, jeg greide det faenmæ. 

Grunnen til at jeg skriver denne avhandlingen, er at jeg vil at du skal vite at det som du sitter og skriver, og deler med deg av de tingene du gjør og fikser, det påvirker andre mennesker. Du er sikkert ei helt vanlig jente, som jobber og steller for familien din, men for meg er du en heltinne og et stort forbilde. Så jeg vil takke deg for at du vekket en liten tro på at jeg skulle få til noe som jeg ikke trodde var ment for meg, for at jeg har kjent en enorm mestringsfølelse og stolthet, og for at jeg nå er superstolt av mine kraftige lår nå som jeg vet hva de klarer å prestere. Takk for at du fikk meg ut å jogge, og fikk meg til ikke å gi meg når det ble tungt. SMASK :)


Sjekket bloggen min i sta og trykket inn på kommentarene mine og fikk se denne her. Hvor glad kan man bli liksom, jeg begynte nesten å grine jeg. Ingenting gleder meg mer enn å kunne være en forbilde for dere andre smålubne damer, og inspirere dere til å begynne å løpe og få vite at dere faktisk får det til!! 
Så dere som sitter der ute nå og tror ikke dere klarer, klart dere klarer det. Nå har ikke bare jeg fått det til men også denne leseren over har klart det. Så hvorfor skulle ikke du klare det. Ingen av oss klarte å løpe i det hele tatt. Vi snakker 100 meter av gangen altså med en stil som ikke ligna noenting. Jeg hadde heller ikke kontroll på armer, bein, takt og pust. Jeg så helt sinnsyk ut:-) Men jeg gjorde det samme som leseren over, jeg dreit i det. La de le tenkte jeg, jeg bryr meg ikke. For den som ler sist ler best. Tror faktisk ikke jeg så noen som lo av meg altså, jeg løp mest inni skogen der jeg ikke traff på så mange. 

Og du kjøre leser som la igjen kommentaren; Jeg er så stolt av deg! Det er faktisk du som har klart dette helt alene, jeg har bare gitt hodet ditt en liten oppkvikker. Det er dine lunger, din kondisjon, din hjerne og ikke minst dine lår som har stått i det og gjennomført. Hver gang du løper skal du vite at jeg er der bak ryggen din og heier deg fram. Klarer jeg en hel mil klarer nemlig du det samme. Litt etter litt, en meter av gangen - du har ikke dårlig tid for du skal nemlig løpe til du blir gammel og grå.